En maratondag krones med historiens første seier i Eliteserien.
Med kampstart 14:30 og avreise samme dag hadde ikke klokka engang rukket å vise 6-tallet på viseren før gutta måtte dras ut av senga. Tog til flyplassen, fly til Sola, rusletur til hotellet og skytteltrafikk med 2 leiebiler fordelt på 18 pers mellom hotell og kamparena og vips, så var vi i Kleivahallen alle mann. At et av våre to brødrepar i tillegg klarte kunststykke å glemme skoa sine på hotellet blir bare en liten bagatell på denne historiske dagen.
Selv med en seig oppladning til kamp, en time out i oppvarminga pga. manglende kvalitet, og en skaderekke på alt av rutine i forsvaret i form av Lysberg, Will og Coach Arya, var Robin og unggutta klare for kamp!
«Kaotisk start»
1.periode blir preget av en kaotisk start der vi gir bort 2 tidlige utvisninger. Vi rir av begge, men klarer heller ikke å score på vårt overtall rett etterpå. Så, etter 12:28 kommer vi på en overgang der Eirik Ottersen sender Haavard Sveen, #48, gjør ingen feil og plasserer ballen utagbart nede i hjørnet og 0-1 er et faktum. Sandnes har til nå vært laget med flest avslutninger, men vi har Karl. Karl har en enorm kamp mellom stengene og holder oss inne i det gjennom hele kampen. Men til slutt får Sandnes belønning for strevet. I det 17. minutt ordner Öberg, hjemmelaget desidert beste spiller for dagen, utligning. Vi styrer ikke kampen, men går til pausen med og 1-1.
Midtperioden starter med at Sandnes drar på seg en 2-minutter for obstruksjon, noe gutta våre utnytter til det fulle. Overtallet sitter som det skal og målgarantist Sebastian Lie sender oss 1 foran, satt opp av Ferdinand Vermund. Selv om det jevner seg ut på skuddstatistikken henger 1. rekka til Sandnes på oss og får lønn for strevet i det 16. minutt.
«Et nytt håp tennes!»
Så, tredje periode. Da det skal avgjøres, eller nesten avgjøres. Vi starter omgangen meget friskt og har mange store muligheter uten at det resulterer i mer enn noen ohhhhs&aaahhhs og skjellsord over missede sjanser. Når i tillegg Sandnes sin 1-femmer demonstrere pasningsspill på øverste nivå henger vi rett og slett ikke med, og hjemmelagets gigant kan krone det hele med sin andre scoring for dagen. At Mr. Öberg assisterer Sandnes’ Andreas Mikalsens kule rett i vinkelen, et lite halvminutt senere gjør at det plutselig ser veldig mørkt ut får gutta som har gitt alt hele matchen. Det er 10 minutter igjen og vi tar umiddelbart timeout. The secret sauce fra kvaliken tas fram og vi går ned på 2-rekker. Dette resulterer at MiniMoen, skaffer oss straffe. Undertegnede er mer opptatt av å studere teksturen på gulvet enn å se på straffa men Tobias Vermund har full kontroll og reduserer til 4-3. Et nytt håp tennes! Men ikke lenge. For i en og samme situasjon skjer det ikke bare en, men to hodemist. Den siste skal også vise seg å være av den avgjørende sorten. For å ta den første først. Vi kløner det til med for mange spillere på banen. Etter advarsel fra dommerne tidligere i kampen og med 4.5 minutter igjen av kampen klarer vi fortsatt ikke å bytte etter regelverket og må ut i en blytung utvisning. Så til den andre hodemisten. Valgtet av spilleren som skal sone 2-minutteren. Vår talentfulle 15-åring Emil Moen Taskerud, iskald fra benken, men 0 minutter i eliteserien blir vår utvalgte. Unge Taskerud skal da potensielt komme ut fra utvisningsbenken til sin eliteseriedebut, 2,5 minutter før full tid i en kamp vi jager utligning og våre første eliteseriepoeng. Vi rir av utvisningen og fortvilelse blir til glede da the chosen one kommer på banen og umiddelbart blir utsatt for en obstruksjon. Resultat, utvisning Sandnes. Vi gjør som tidligere i kampen, scorer i overtall ved Martinius, på pasning fra the man to watch, Noah. Vi sikrer dermed 4-4 til fulltid og en rysare av en straffekonkurranse er i vente.
På straffer er vi gode og tar med oss seieren og 2 poeng tilbake til Hamar!
Som skrevet i lokalavisa var lagmoralen kampens beste spiller og vi ga oss aldri, selv om det så vanskelig ut. Med 19,4 år som snittalder, sier det seg selv at vi har mye å lære og det var stort å se hvordan unggutta tok ansvar og viste seg oppgaven verdig.
Som enestemann i støtteapparatet skal jeg være den første til å innrømme at det var tøft, det var slitsomt, og vanskelige valg måtte gjøres, men først og fremst så var det j*vlig morsomt!
Ass. Coach Bakker